Hermann Fischer blir arrestert
Hermanns venner protesterte mot arrestasjonen, men til ingen nytte.
Hermann Fischer, kona Gusta og deres seks barn bodde i Ole Jullums gate 17 i Kristiansund da krigen brøt ut i 1940. Han ble arrestert i mai 1942, ført til Trondheim og derfra til Veidal fangeleir i Kvænangen.
Hermanns venner forsøkte å få han løslatt, og sendte et brev til justisminister Sverre Riisnæs. 104 personer underskrev brevet, som forsvarte Hermann som en ressurs i samfunnet og en «nasjonalt innstillet» familiemann. De skrev blant annet:
Aksjonen mot mennesket og samfundsborgeren Hermann Fischer er oss helt uforståelig. Han er, og har alltid været en overmåte avholdt og sterkt benyttet borger av sin by.
Et par uker senere fikk de svar fra justisministeren. Han skrev blant annet:
Når det […] gjelder dette tilfellet, kan jeg vanskelig foreta noe effektivt, dels vedkommer ikke saken mitt fagområde. Men dessuten er jeg prinsipielt enig i at de jøder som vi har i landet, må fjernes. Det var en svikt i vår rasestolthet og i ansvarskjenslen for vårt norske blod som førte til at vi lot jøder få innpass hos oss. Det bør være en selvfølgelig ting at vi no blir kvitt dem.
Hermann Fischer ble ikke løslatt. Han ble deportert høsten 1942, i likhet med kona Gusta og deres barn. De ble alle drept i Auschwitz. Kun to av barna, Lilly og Sara, overlevde krigen.
Du kan lese mer om Hermann her.
Kilder:
Jødisk museum Trondheim
Borøchstein, Ove, «J: Historien om kristiansundsjødene». Ibs forlag, 2000
Bruland, Bjarte, «Holocaust i Norge». Dreyers forlag, 2017