Etter århundreskiftet og unionsoppløsningen fra Sverige opplevde Norge gode tider. Befolkningen økte, og mange flyttet til byene for å få seg arbeid. Flere mennesker ga gode vekstvilkår til handelen, og konkurransen mellom butikkene i byene ble hardere. Flere butikkeiere valgte butikknavn som var inspirert av europeiske byer, da dette kunne understreke at deres varer var de nyeste og mest moderne på markedet.
Både Liebe Klein og Joseph Mendel gjorde dette. Liebe var først ute, og startet Londonerbasaren 14. september 1912. Tre dager senere registrerte Joseph sin forretning, Londonermagasinet. Dette ble ikke godt mottatt av Liebe, som mente navnene var så like at kundene kunne forveksle butikkene. Hun saksøkte derfor Joseph, og saken ble behandlet i desember 1914. Retten var enig i søksmålet, og dermed ble Joseph dømt til å endre navnet på sin forretning.
I januar 1915 endret Joseph derfor forretningsnavn fra Londonermagasinet til J. Mendels Londonermagasin.
Det var flere enn Liebe og Joseph som valgte butikknavn inspirert av europeiske byer, blant annet Marcus Bermanns Berliner-bazaren, Isak Moses Paltiels Hamburgerbasaren og Marie Komissars Paris-Wien.
Kilder
Jødisk museum Trondheim
Mendelsohn, Oskar, "Jødenes historie i Norge gjennom 300 år". Universitetsforlaget, 1986
Nasjonalbiblioteket