Språket
De første jødene som kom til Trondheim på 1880-tallet snakket jiddisch, som er en slags blanding mellom tysk og hebraisk.
De første jødene som kom til Norge brakte med seg den jiddische kulturen, og de snakket i tillegg det språket som ble snakket i landet de kom fra.
Mange av jødene fra Øst- Europa kunne ikke hebraisk godt nok til å lese bøker på språket, og mange av de som slo seg ned i Norge hadde med seg bøker på jiddisch fra hjemlandet. Man kan jo tenke seg hvordan det måtte ha vært å komme til et nytt, ukjent land og ikke kunne språket, særlig når man levde av handel.
Dette gjaldt likevel ikke alle; en del av jødene hadde bodd i Sverige en tid før de flyttet til Norge og hadde derfor lært seg svensk. Det tok heller ikke lang tid før de innflyttede jødene lærte seg norsk, og i løpet av noen generasjoner var jiddisch forsvunnet som språk blant jødene i byen.
«Det ble ikke snakket jiddisch hjemme hos oss, men hos bestemor – søstrene til bestemor snakket jo jiddisch seg imellom».– Judith Bernstein har fortalt om språket i sin familie.
Jiddisch ble altså gradvis erstattet, ettersom nye generasjoner kom til, og er et godt eksempel på integreringen i det norske samfunnet. Hebraisk er jødedommens religiøse og rituelle språk, men det betyr ikke at alle jøder kan snakke hebraisk. For å kunne lese i bønnebøkene blir hebraisk fortsatt undervist på tradisjonsskolen, cheider.
Kilder:
Jødisk museum Trondheim