Isak Meyer Goldmann ble født 27. august 1883 i Szczuczyn i Polen. Han vokste opp i en shtetl, i en landsby hvor nesten hele befolkningen var jødisk. På den tiden Isak ble født, kunne ikke jøder i det russiske tsarriket bo hvor de ville. Ofte var det forbudt for dem å bo utenfor de landsbyene hvor man hadde bestemt at jøder skulle bo. På 1880-tallet kom en ny tsar til makten i keiserriket hvor Isak ble født. Tsaren var sterkt antisemittisk, og satte i gang flere jødeforfølgelser. Vi vet ikke, men de vanskelige forholdene i Polen, hvor jøder ble forfulgt og det var mye fattigdom, kan ha vært grunnen til at Isak forlot fødelandet sitt tidlig i livet.

Han kom til Norge allerede som 17-åring, i 1900, og bodde først 19 år i Trondheim. Deretter flyttet han rundt i den nordre delen av Norge, og bodde i både Kristiansund, Tromsø og Narvik før han til slutt slo seg ned i Hammerfest. Da Isak kom til Norge, gjorde han som veldig mange andre jødiske innvandrere: han jobbet som omførselshandler, det vil si at han reiste rundt og solgte varer. Etter hvert fikk Isak mulighet til å åpne egen butikk. I 1927 åpnet han butikken A/S Beklædningsmagasinet på hjørnet av Strandgaten og Kirkegaten i Hammerfest. I dagens Hammerfest vil det tilsvare midt i Sjøgata på venstre side mot kaia. Isak bodde i P. H. Mansikas hus, som lå øverst i bakken til venstre i dagens Kirkegata.

Mens han bodde i Norge, reiste Isak flere ganger til Polen for å besøke familien. I 1910 giftet han seg også der, med Gitel. Få år etter fikk de to en datter, Michla. Kona og datteren ble imidlertid ikke med Isak til Hammerfest, men ble boende i Polen. Kanskje var planen at familien skulle komme etter så snart Isak hadde fått klart en inntekt og et sted å bo. Kona til Isak rakk aldri å komme til Hammerfest. Bare åtte år etter at de giftet seg, døde hun i Polen.

Datteren Michla ble oppdratt av sine eldre slektninger i Polen. Isak sendte mange brev til Michla. Han ba henne flere ganger om å komme til Hammerfest og bosette seg der. Michla ville ikke dra, hun ville heller bli hos vennene og slektningene sine i Polen. Etter hvert giftet hun seg også der, med Josef.

Isak sendte ikke bare brev, men også penger til Polen. Butikken hans i Hammerfest gikk bra. I 1942 hadde han en formue på 33 000 kroner, som i dagens valuta tilsvarer omtrent 735 000 kroner. Han var en godt kjent mann i byen, kalt «Klesjøden» av byens befolkning, for Isak solgte herreklær i butikken sin. Isak var kjent for å være en generøs mann. Iblant kom det kunder til butikken, som ikke hadde så god råd. Kanskje kunne de ikke betale for både slips, skjorte og dress. Da kunne Isak gi dem et par bukseseler eller et slips på kjøpet, som de slapp å betale for.

I butikken til Isak ble det alltid spilt klassisk musikk, som han var veldig glad i. Han huskes som en sympatisk mann folk likte å handle med, men ellers visste befolkningen i byen lite om ham. Isak var tilbaketrukket og holdt seg mye for seg selv. Han fortalte heller ikke så mye om seg selv, for ingen visste at han hadde hatt en kone, og at han hadde en datter som bodde i Polen. Det finnes få bilder av Isak, og hans stille liv uten familie i Hammerfest kan være grunnen til det.

Etter 35 år i Norge søkte Isak om statsborgerskap. Det skulle vise seg vanskelig. Det fantes nemlig antisemittisme blant folk på den tiden, også på politikontorene. I svaret til søknaden om statsborgerskap kommer jødefiendtlige holdninger frem. Der stod det: «Vet intet å innvende mot søknaden utover at jødiske kjøpmenn ikke er ønskverdig». Det fantes altså ingen gode grunner til å nekte Isak statsborgerskap. Den eneste grunnen som ble gitt til at han ikke fikk statsborgerskap, var at han var jødisk.

I 1933 kom Hitler til makten i Tyskland, noe som gjorde det vanskeligere for jøder å bo i landet. Isak må ha fulgt med på det som skjedde i Europa, for han syns det var blitt utrygt for datteren sin å bo i Polen. I 1939 søkte Isak om at Michla og barnebarnet hans, Tova, skulle få oppholdstillatelse i Norge. Da hadde ting endret seg på Sentralpasskontoret, og de var ikke like fiendtlige mot jøder som i 1935. I svaret på søknaden står det:

Saksbehandleren mente at det var helt rimelig at Isak, som bodde alene, ville ha familien sin rundt seg. Dessuten mente saksbehandleren at Norge bør være såpass gjestmilde at Michla og Tova skulle få komme til Norge.

Michla og datteren reiste ikke til Norge. Michla og mannen hennes, Josef, hadde nemlig planer om å flytte til Palestina. Først dro Josef dit for å finne et sted familien kunne bo. Planen var at Michla skulle reise etter, mens datteren, Tova, skulle bli i Polen med besteforeldrene sine. Når alt var klart, skulle Michla reise tilbake til Polen og ta med seg Tova til Palestina. Da Isak fikk høre dette, sendte han svar tilbake:

Da han hørte at Tova skulle forbli i Polen, sendte han Michla to billetter til Palestina – én til Tova og én til Michla. Med disse billettene, som Isak kjøpte til dem, kom Michla og Tova seg til Palestina. De kom frem under én måned før Tyskland invaderte Polen. Hele familien til Michla ble drept av nazistene. Michla, Josef og Tova var nå trygge i Palestina, hvor de overlevde krigen. Slik reddet Isak livet deres.

Mens datteren og barnebarnet satt trygt i Palestina, var Isak i Norge. I 1940 kom krigen også hit. Mange jødiske menn i Nord-Norge ble arrestert så tidlig som sommeren 1941. Nazistene var nemlig redde for at jødene skulle samarbeide med russiske kommunister. Det fantes en antisemittisk konspirasjonsteori om at jødene hadde oppfunnet kommunismen. Nazistene forberedte invasjonen av Sovjetunionen, og for å hindre at de norske jødene samarbeidet med de sovjetiske kommunistene, ble norske, jødiske menn i Nord-Norge arrestert. Isak var imidlertid en relativt gammel mann da krigen kom til Norge, så han ble ikke arrestert i 1941.

Isak ble arrestert 26. oktober 1942. Innbyggerne i Hammerfest husker det som at Isak en dag bare plutselig var borte. Fra Hammerfest ble Isak sendt til Oslo. Sammen med flere andre jødiske fanger fra Nord-Norge, kom han frem til fengselet Bredtveit kvart på to på natten, 9. november. To og en halv uke senere, 26. november ble han, sammen med over 500 andre norske jøder, satt på skipet D/S Donau, som gikk til Polen. Herfra ble Isak transportert til Auschwitz, hvor han ble sendt i gasskammeret ved ankomst 1. desember 1942.

I 2013 ble skulpturen «Drop of Sorrow» avduket på rådhuset i Hammerfest. Den er laget av Isaks barnebarn, Tova Rotlevy-Cohen, til minne om hennes bestefar. Isak sørget for at Tova overlevde andre verdenskrig, da han sendte Tova og moren to billetter fra Polen til Palestina rett før den tyske invasjonen i Polen i 1939.

Kilder:

http://www.szczuczyn.com/index...

https://www.digitalarkivet.no/...

Tova Rotlevy-Cohen, My Journey Into the Past, 17.

Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms, og utstillingen «Klæsjøden i Hammerfest».

https://media.digitalarkivet.no/view/33707/109?indexing