Første verdenskrig utløste en rekke uroligheter i Europa. Mange steder, som blant annet i Polen, gikk dette ut over jødene. Blant dem som måtte flykte som følge av krigen var Jacques Maliniak og hans familie. Jacob, som ble kalt Jac, var født i Warszawa i Polen i 1883 og utdannet seg til musiker på musikkonservatoriet. Da han og kona, Mathilde, med datteren Maryla, kom til Trondheim i 1918, hadde han allerede en suksessfull karriere bak seg. Blant annet hadde han jobbet som restaurant- og orkestermusiker i Berlin i flere år. Hjemme i Warszawa hadde Jac spilt under ledelse av selveste Edvard Grieg. Da familien Maliniak kom til Norge og Trondheim 8. juli 1918 hadde de allerede bodd noen år i Sverige. De bosatte seg i Trondheim fordi Jac hadde fått tilbud om å starte kapell (et lite orkester) i Palmehaven på Britannia hotell.
Jac ble den første kapellmesteren i Hotell Britannias Palmehave. Palmehaven er hotellets restaurant og finnes fortsatt den dag i dag. Jac og hans orkester spilte til middag og til dans senere på kvelden. Mange sa i ettertid at Jac var for stor for lille Trondheim. Egentlig burde han ha vært i en eller annen storby i Europa, for eksempel Berlin, der han hadde arbeidet noen år tidligere. I tillegg til å arbeide i Trondheim, reiste Jac til steder utenfor byen hvor han opptrådte. Han komponerte også mindre musikkstykker, hvorav et par klaverstykker nylig er spilt inn. I et par års tid bodde han og familien i Kristiansund. Han jobbet da på Kafé Kristiansund. Jac fikk gleden av å spille for et større publikum på sin 55-årsdag – da dirigerte han selveste Trondheim symfoniorkester, noe som fikk stor oppmerksomhet og glitrende anmeldelser i byens aviser.
Jacs barnebarn, Liv, har blitt fortalt at de ikke opplevde noen motvilje eller fiendtlighet i Trondheim, selv om de var «fremmede fugler». Men etter den tyske okkupasjonen av Norge ble alt annerledes. Symfoniorkesteret hadde hatt fast tilholdssted i Frimurerlosjen, men i 1940 ble bygget overtatt av nazistene. Jac, Mathilde og Maryla bodde på denne tiden i en bygning som ble kalt Studenterhjemmet, og de opplevde å bli kastet ut av sitt eget hjem. Igjen var det behov for flykte fra en krig, men denne gangen lyktes det ikke. Jac og Mathilde ble arrestert i oktober og november 1942. Datteren Maryla hadde giftet seg og flyttet til Oslo i 1932. Mannen hennes, Gunnar Daasvatn, besøkte Jac og Mathilde under deres tid på Bredtveit fengsel i Oslo. Jac og Mathilde ble sendt videre til Auschwitz og ble drept ved ankomsten 3. mars 1943. Det er lagt ned snublesteiner for Jac og Mathilde utenfor deres tidligere hjem i Elgesetergate 30.
Hva som skjedde med Maryla kan du lese her.
