Før andre verdenskrig kjøpte Martin Mendel Fischer gården Pundsletta på Elvegård i Skjomen. Skjomen ligger 30 kilometer sør for Narvik. Der søkte familien Fischer tilflukt etter 9. april, da Narvik ble angrepet av tyske styrker. Familien Caplan fra Narvik skal også ha oppholdt seg i Skjomen en periode etter angrepene.
De norske og allierte styrkene i Narvik kapitulerte 10. juni 1940, og da det hadde roet seg der valgte noen å reise tilbake til byen. Martins bror David dro hjem til Narvik med kona Sara og datteren Lillian Lea. Martin Mendels eldste sønn, Abel, bestemte seg for å dra videre til Sverige med onkelen Samuel og hans kjæreste, Inga. De dro fra Skjomen 10. juni.
Martin og hans kone Bertha valgte å bli på Elvegård med yngstesønnen Idar. Martin jobbet som forretningsmann i Davids forretning i Narvik, samtidig som han drev gårdsbruk sammen med Bertha. Yngstesønnen Idar gikk på Elvegård skole. Martin hadde enda en sønn, Wulf, som på denne tiden bodde i Trondheim og studerte for å bli skredder.
Det tok ikke lang tid før større aksjoner mot jøder i Nord-Norge fant sted. Martin Mendel ble arrestert allerede 18. juni 1941 og sendt til Sydspissen fangeleir. Fem dager etterpå ble også sønnen Wulf arrestert, og overført til Vollan fengsel i Trondheim – men knapt en måned etterpå ble han løslatt. Følgelig dro han til gården på Skjomen for å drive gårdsbruket sammen med moren Bertha og lillebroren Idar. Der opphold de seg i over et år.
Den 7. oktober 1942 satte nazistene i gang en stor aksjon mot jødene som var igjen i Trøndelag og Nord-Norge. Wulf ble arrestert på nytt og sendt til Berg interneringsleir. Bertha og Idar ble satt i husarrest i sitt eget hus på Skjomen, sammen med Sara Caplan og sønnene hennes Sammy og Harry. Noen uker senere ble David og Samuel tatt i Narvik. Davids kone Sara døde allerede i 1940, og derfor måtte datteren Lillian Lea komme og bo hos sin tante Bertha på Pundsletta gård. Den 25. november ble alle fraktet til Oslo. Bertha, Idar og Lillian Lea ble deportert til Auschwitz, der de ble drept ved ankomst. Siden Sara var født i Danmark, klarte den danske konsulen i Oslo å berge henne og sønnene ved å få de sendt til Danmark.
Under resten av krigen ble gården tatt i bruk som eldrehjem. Abel fikk tilbake gården etter krigen. I dag er den fortsatt i bruk som feriehus av hans etterkommere.
Ved Skjomen kirke ble det i 1950 reist en minnebauta for krigsofre på Skjomen. Der står navnene til alle i Martins familie som ble arrestert der og senere drept i Auschwitz.
Kilder
Bruland, Bjarte (2017) Holocaust i Norge. Oslo: Dreyers forlag
Ottosen, Kristian (1995) Nordmenn i fangenskap. Norges hjemmefrontmuseum
Pettersen, Magnus (1994) Ofoten 3: Krig og okkupasjon. Narvik: Ofoten bygdeboknemd
Reitan, Jon. Intervju med Abel Fischer (2001). Jødisk museum Trondheim